Bygget - som er en del av kvartalet til Kongens gate 15 i Moss - huset i 1907 Moss Tinnfabrikk, før det ble tatt over av et pølsemakeri, og etter hvert flere virksomheter - frem til Tomme rom tenker - anonyme koreografier i 2024.
Gjennom en serie koreografiske intervensjoner i 2023 og 2024 undersøker Eva-Cecilie Richardsen forlatte bygg og tomme rom i Moss. Ikke bare som del av en sosial og politisk prosess, men som en sanseøvelse. Bygg som venter på riving, restaurering eller gjenoppbygging er som «ikke-steder» å regne, men de kan likevel ha en distinkt atmosfære og inneholder mange spor fra fortida. Rommene blir som utilgjengelige lommer i tida, men både konkrete og symbolske på samme tid. I del 3 av dette serielle prosjektet behandles bygget/rommet i seg selv som en koreografisk og auditiv installasjon, med steds- og tidsspesifikke bearbeidelser.
Det heldige med tilgang til nettopp Tinnfabrikken, var at vi fikk tillatelse til å gjøre større inngrep (i motsetning til Margarinfabrikken, som er fredet). Vi valgte å åpne opp mellom etasjene, sagde ut åpninger mellom taket/gulvet, for å gi en annen - og avgrenset- tilgang til etasjen over, og kontakt med de opprinnelige byggstrukturene. Disse grepene dannet utgangspunkt for utvikling av foto, lyd og bevegelse.
Alle lydkilder ble installert inni taket/gulvet og alle lyd-tekniske spor ble gjemt, slik at lydarbeidet fremsto som om det kom fra rommet selv. Dette skapte - sammen med lyder og bevegelser fra overetasjen og gjennom etasjene - en uforutsigbarhet og uro, på tross for en meditativ tilnærming, som forgikk i dagslys.
Arbeidet med fotografier er del av en utvikling av et format som Eva-Cecilie Richardsen kaller koreografisk foto. Hun benytter seg av koreografiske metoder for undersøkelser av kroppslige og romlige grenser; en synliggjøring av forbindelser mellom fysisk rom og billed-rom.
Stikkord: stedssensitivitet, former for perspektivendring, gravitasjon/opp-ned-perspektiver.
15 visninger fra 11.-26 mai + 8.juni:
8. juni - 2 visninger (Lyse Netter Festivalen
Medvirkende:
Konsept/rom/koreografi/foto (utstilt+prosess): Eva-Cecilie Richardsen
Plantegninger/arkitektonisk konsulent/ riving & bygging: Hans Honningsvåg
Utøver: Sebastian Biong
Lyd: Amund Ulvestad
Kostyme: Ida Falck Øyen
Kunstnerisk konsulent: Boel Christensen Scheel
Dokumentasjon visninger: Lars-Ingar Bragvin Andresen/texas_moss
Grafisk design poster/flyer: Espen Friberg
Produsent: Moving Targets
Co-produksjon: Fauna Eiendom, House of Foundation, Lyse Netter Festivalen 2024
Støttet av Norsk Kulturråd
Eva-Cecilie Richardsen er utdannet i dans fra Kunsthøgskolen i Oslo, der hun våren 2016 avsluttet sin doktorgrad: «Exhibiting Choreography – exploring transmission across disciplines and discourses». Richardsen har skapt mer enn 30 forestillinger siden 1997. Hun arbeider frem hybride verk gjennom koreografi, dans og billedkunst.
Amund Ulvestad er kunstner, komponist og teknolog, utdannet ved Institutt for musikk ved NTNU. Med en tverrkunstnerisk og dialogisk tilnærming til kunst, har han skapt lyd, musikk og koreografi i over 30 scenekunstproduksjoner, ved siden av soloarbeid med lyd- og lysinstallasjoner og en rekke musikalske samarbeid.
Sebastian Biong er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og jobber hovedsaklig som utøver innen dans, teater og musikk i det frie feltet - både i egne og andres arbeider. Sebastian har tidligere vært vært ansatt ved Carte Blanche og Den norske Opera og Ballett og er en del av frigruppa Agder Nye Teater.
Kunstavisen
Foto og filming i overgangen fra dag til natt, lys til mørke. Seansen hadde til hensikt å frembringe en annen kontemplasjon - og andre lesninger - av verket enn på dagtid.
Tinnfabrikken i Moss 16 mai 2024
Foto/film: Lars-Ingar Bragvin Andresen
Utøver: Sebastian Biong
Intervensjoner/tilvirkning
Vi ønsket å aktivere bygget som en koreografisk-auditiv installasjon, med en skulpturell og sanselig tilnærming til intervensjonene.
Det heldige med tilgang til nettopp Tinnfabrikken, var at vi fikk tillatelse til å gjøre større inngrep (i motsetning til Margarinfabrikken, som er fredet). Vi valgte å åpne opp mellom etasjene, sage ut store åpninger i taket/gulvet, for å gi en annen - og avgrenset - tilgang til etasjen over. Dette grepet dannet utgangspunkt for utvikling av foto, lyd og bevegelse.
De to rommene i bygget har opprinnelig vært bygget som ett stort rom, for så bli til to etasjer, delt midt på vinduene, med distinkt ulik karakter.
Den øverste delen av vinduene hører til det lyse loftsrommet med bjelker og den nederste delen av vinduene til det furu-belagte rommet.
Vi ønsket å utnytte synergier i det todelte og avgrensede rommet og forsterke opplevelsen av rommet som en furuboks.
Vi startet med å demontere all inventar, fjerne gulv- til-tak hyllesystemer og rive en redskapsbod. Målet var å fremheve ulike arktiektoniske og byggtekniske detaljer, og kun å bruke materialer som allerede befant seg på stedet. Vi bygde eksempelvis paneler av materialet fra boden som ble revet, for å dekke til vinduene. Taklampene ble demontert og re-montert på den ene sideveggen, som skulpturell lyskilde. Trappen til andre etasje ble demontert og flyttet på for å skape en midlertidig avgrensning. Det som foregikk i andre etasje var kun visuelt tilgjengelig gjennom åpningene i taket.
Alle lydkilder ble installert inni taket/gulvet og alle lyd-tekniske spor ble gjemt, slik at lydarbeidet fremsto som om det kom fra rommet selv. Dette skapte - sammen med lyder og bevegelser fra overetasjen og gjennom etasjene - en uforutsigbarhet og uro, på tross for en meditativ tilnærming, som forgikk i dagslys.
Stikkord: stedssensitivitet, former for perspektivendring, gravitasjon/opp-ned-perspektiver.
Foto prosess: Eva-Cecilie Richardsen
Medvirkede i foto: Sebastian Biong, Amund Ulvestad, Hans Honningsvåg, Line Tørmoen, Lars-Ingar Bragvin Andresen, Ida Falck Øyen, Eva-Cecilie Richardsen
Grafisk design poster/flyer: Espen Friberg
Endringer skjer og de tomme byggene forsvinner bokstavelig talt foran øynene på oss: Den kunstneriske prosessen i det gamle bryggeriet startet i oktober 2023, men måtte legges ned i februar 2024 da ny næring på kort varsel inntok bygget med full renovering. Vi fikk heldigvis tilgang til et annet bygg - den gamle Tinnfabrikken i kvartalet til Kongensgate 15 - og startet planlegging og intervensjoner på nytt i februar 2024. Det var beklagelig å måtte gi slipp på ideene og arbeidet som var igangsatt i bryggeriet. Men likevel meningsfullt å ha vært til stede - som tidsvitner nærmest - i rommene og restene og sporene fra tidligere aktiviteter, i rommene som forsvinner. Ut i fra tilstedeværelse, observasjoner og bevegelser fortsetter de koreografiske intervensjonene å eksistere i fotografi og minne.
Foto: Eva-Cecilie Richardsen
Plantegninger: Hans Honningsvåg
Utvikling av installasjoner, koreografisk foto, bevegelse, lyd og lys til en helhetlig romlig-temporær komposisjon publikum kan forflytte seg gjennom.
Gjennom en serie koreografiske intervensjoner i 2023 og 2024 undersøker Eva-Cecilie Richardsen forlatte bygg og tomme rom i Moss. Ikke bare som del av en sosial og politisk prosess, men som en sanseøvelse. Prosjektet vil gjennom flermediale kunstneriske strategier (bevegelse, lyd, installasjon, fotografi, arkitektur og design) og sanselige skifter, løfte frem det som løsriver, stykker opp og samler de ulike temporalitetene i bygget. Om man stiller seg inn på rommets frekvens, kan det oppstå glimt av minner, visjoner og sammenhenger som gir en forbindelse til disse tidene.
Margarinfabrikkens loft er fredet og består av 5 rom som ligger på rekke og rad; man må gå gjennom det ene for å komme til neste. I samarbeid med en arkitekt gjorde vi ulike bearbeidelser for å åpne for en vandring fra rom til rom, og for å skape en utvidet sanselig opplevelse av bygget.
Sammen med dansekunstnerne Ole Martin Meland og Aslak Aune Nygård og lydkunstner Niklas Adam utviklet vi en forestilling i det ene loftsrommet. Publikum ble ført opp den smale loftstrappen til et rom i stummende mørke. Her ble man del av en lengre seanse i mørket, der gulvet ristet så rommet knaket i sammenføyningene. Lydarbeidet ble skapt på stedet ut fra resonanser fra rommets materialer og bevegelser. Ristingen ble gjort fysisk (og usynlig) av utøverne i mørket, og forplantet seg fra gulvet, gjennom strukturene og gjennom kroppene til publikum og skapte en følelse av at hele bygget kunne kollapse. Rommet åpnet seg etter hvert med tablåer av lys, lyd og bevegelse. Seansen varte ca 30 min, før publikum ble invitert til å vandre fra rom til rom og gjøre oppdagelser gjennom de koreografiske intervernsjonene.
Som avslutning på visningsperioden ble HC Gilje og Justin Bennett i duoen Mikro (live video- og lydkunst) invitert til å gjøre to konserter på Margarinfabrikken.
Verket var tilgjengelig for publikum i 10 dager fra 22. september til 1. oktober 2023.
6 tidsavgrensede visninger:
22. september kl 16 + 17: Forestillinger i utstillingen
23. september kl 15 + 16: Forestillinger i utstillingen
1. oktober kl 14 + 5.30: Closing event:
Konsert av Mikro - HC Gilje og Justin Bennett
Mikro er en serie improviserte video- og lydperformancer som benytter omgivelsene som råmateriale.
Medvirkende:
Konsept, koreografiske intervensjoner, foto: Eva-Cecilie Richardsen
Utøvere forestilling 22-23.9: Aslak Aune Nygård (dans), Ole Martin Meland (dans), Niklas Adam (musikk)
Utøvere closing event: Mikro - HC Gilje (live video), Justin Bennett (lyd)
Modell+bygging: Hans Honningsvåg
Kunstnerisk dialogpartner: Boel Christensen Scheel
Produsent: Moving Targets
Prosjektarbeid: Ingrid Nordby
Montering: Snorre Hvamen, Nils T Håmo
Montering, avvikling visninger: Siri Ensrud
Dokumentasjon: Lars-Ingar Bragvin Andresen / texas_moss
Co-produksjon: Fauna Eiendom, House of Foundation, NonStop Internasjonale Teaterfestival, Carte Blanche - Nasjonalt kompani for samtidsdans.
Støttet av Norsk Kulturråd
Heinrich Gerners gate 10
Gjennom en serie koreografiske intervensjoner i 2023 og 2024 undersøker Eva-Cecilie Richardsen forlatte bygg og tomme rom i Moss. Ikke bare som del av en sosial og politisk prosess, men som en sanseøvelse.
Margarinfabrikkens loft består av 5 rom som ligger på rekke og rad; man må gå gjennom det ene for å komme til neste. I samarbeid med en arkitekt gjorde vi ulike bearbeidelser for å åpne for en vandring fra rom til rom som kunne gi en utvidet sanselig opplevelse av bygget og rommene.
Sammen med dansekunstnerne Ole Martin Meland og Aslak Aune Nygård og lydkunstner Niklas Adam ble det utviklet en forestillnig i det ene loftsrommet. Publikum ble ført opp den smale loftstrappen til et rom i stummende mørke. Her ble man del av en lengre seanse i mørket, der gulvet ristet og rommet knaket i sammenføyningene. Lydarbeidet ble skapt på stedet ut fra resonanser fra rommets materialer og bevegelser. Ristingen ble gjort fysisk av utøverne i mørket, og forplantet seg fra gulvet, gjennom strukturene og gjennom kroppene til publikum og gav en følelse av at hele bygget kunne kollapse. Rommet åpnet seg etter hvert med tablåer av lys, lyd og bevegelse. Seansen varte ca 30 min, før publikum ble invitert til å vandre fra rom til rom og gjøre oppdagelser gjennom de koreografiske intervensjonene.
Prosjektet vil gjennom flermediale kunstneriske strategier (bevegelse, lyd, installasjon, fotografi, arkitektur og design) og sanselige skifter, løfte frem ulike perspektiver: det som løsriver, stykker opp og samler de ulike temporalitetene i bygget.
Om man stiller seg inn på rommets frekvens, kan det oppstå glimt av minner, visjoner og sammenhenger som gir en forbindelse til disse tidene.
Fotografiene i rommene er del av en utvikling av et format som Eva-Cecilie Richardsen kaller koreografisk foto. Hun benytter seg av koreografiske metoder for undersøkelser av kroppslige og romlige grenser; en synliggjøring av forbindelser mellom fysisk rom og billed-rom.
Foto: Eva-Cecilie Richardsen
Plantegninger: Hans Honningsvåg
Medvirkeknde foto: Aslak Nygård, Hans Honningsvåg, Ole Martin Meland, HC Gilje, Justin Bennett
Koreografi for Borzoi
Margaringfabrikken - atelier
Verket Koreografi for Borzoi er første skisse til det serielle prosjektet Tomme rom tenker, laget til festivalen Lyse Netter Festivalen i Moss 2023.
Verket består av en fotoserie med Borzoi-hunder og en performance med Aslak Aune Nygård basert på undersøkelser av romlige og kroppslige grenser. Verket ble utviklet i og for det ene loftsrommet til den vernede Margarinfabrikken i Møllebyen.
Danseren beveger seg blant publikum og fotografiene, med en høytaler med opptak av lyd fra hundene da de ble fotografert i rommet. Slik opplever man bevegelse og lyd som skjer her og nå - og som har funnet sted tidligere. Hundene har beveget seg rundt i det samme rommet vi oppholder oss i - og bildene er utstilt i samme rom som de er skapt i. Dette skaper en dobling av - og rytme i komposisjonen, med gjentagelser i vesen-likhet, i lyd og bevegelse, i dyr og menneske, materialitet og minne.
Fotoserien er del av en utvikling av et format som Eva-Cecilie Richardsen kaller koreografisk foto. Hun benytter seg av koreografiske metoder for undersøkelser av kroppslige og romlige grenser; en synliggjøring av forbindelser mellom fysisk rom og billed-rom.
Gjennom en serie koreografiske intervensjoner i 2023 og 2024 undersøker Eva-Cecilie Richardsen forlatte bygg og tomme rom i Moss. Ikke bare som del av en sosial og politisk prosess, men som en sanseøvelse. Prosjektet vil gjennom flermediale kunstneriske strategier (bevegelse, lyd, installasjon, fotografi, arkitektur og design) og sanselige skifter, løfte frem det som løsriver, stykker opp og samler de ulike temporalitetene i bygget. Om man stiller seg inn på rommets frekvens, kan det oppstå glimt av minner, visjoner og sammenhenger som gir en forbindelse til disse tidene.
5 performancer i perioden 9. - 10.juni
Utstillingen var forøvrig tilgjengelig for publikum over to uker, 9-25 juni 2023.
Konsept/foto/koreografi: Eva-Cecilie Richardsen
Utøver: Aslak Nygård
Borzoier: LilliMy, Snork og Mummi
Eier (utlåner) av Borzoi-hundene: Siv-Lene Havold Steene
Montering: Snorre Hvamen, Nils T. Hågmo/Bauter
Kamera/redigering film: Lars-Ingar Bragvin Andresen_Texas
Lyd: Carl Svensson
Co-produksjon: Fauna Eiendom v/Rasmus Os, House of Foundation / Martin Sørhaug
Festivalen Lyse Netter
Les mer
Koreografi for Borzoi
Margaringfabrikken Moss
Utgangspunktet for fotoutstillingen er 3 borzoi-hunder i fri koreografi på loftsrommet til den vernede Margaringfabrikken - utstilt i det samme rommet de er fotografert i, for å skape en dobling av - og rytme i - de romlige og arkitektoniske elementene.
Fotoserien er del av en utvikling av et format som Eva-Cecilie Richardsen kaller koreografisk foto. Hun benytter seg av koreografiske metoder for undersøkelser av kroppslige og romlige grenser; en synliggjøring av forbindelser mellom fysisk rom og billed-rom.
Borzoien - også kalt russisk ulvehund- er en av de største myndene. Rasen ble gjennom århundrer brukt av russiske adelsmenn til jakt på ulv, rev og hare - høyt verdsatt for sin skjønnhet, styrke og mot.
Utstillingen ble skapt som en del av programmet til Lyse Netter Festivalen i Mølllebyen, 9-10 juni i 2023.
Foto: Eva-Cecilie Richardsen
Fotografier: UV-Print på aluminium
Format: h 120 - 140cm, b 120cm
For bestilling av bilder kontakt: ecrichardsen@gmail.com
Film: Koreografi for Borzoi (2023-2024)
Av Eva-Cecilie Richardsen
Kamera + redigering: Lars-Ingar Bragvin Andresen
Borzoiene LilliMy, Snork og Mummi